Endelig nærmer sesongen seg, og det er mange som gleder seg til å klargjøre båten. Det er alltid mye som må gås igjennom før man endelig kan sette båten på vannet. Blant annet gassen – er det lenge siden du sjekket rør og flaske? Da er det kanskje en ide å gå igjennom propanbeholderen og sjekke den for lekkasjer og slitte slanger og pakninger.
- Mange propanuhell skyldes gammelt og slitt utstyr, derfor er det viktig at du sjekker alt propanutstyret i god tid før sesongen begynner, sier Arne Eiddal i Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF).
I 2009 rapporterte brannvesenet om 93 båtbranner*. – Jeg vil nok tro at de fleste årsakene til dette er uforsiktig bruk av levende lys eller dårlig elektrisk anlegg, sier Eiddal og legger til: - Norske båteiere er stort sett forsiktige og flinke til å forhindre branner i båtene sine.
Gassdetektor ombord
Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) har 25 000 medlemmer i Norge og sikkerheten tas seriøst. – Vi har utdannet 125 besiktigelsesmenn som gjennomfører en frivillig sikkerhetskontroll på båten. På denne listen er det en rekke kriterier som må oppfylles for å bli godkjent. Det innebærer blant annet at vi tar en nøye sjekk av at brannslukningsutstyr, propan og koblinger er i god stand. En standard burde ha vært at man har lekkasjevarsler på flaska. Ser du bobler, ja da har du en lekkasje, sier Eiddal. Selv har han både lekkasjevarsler og gassdetektor om bord. Dersom flasken står i en beholder, skal den være drenert ut, i dag er dette allerede veldig vanlig i norske båter.
– Jeg er veldig glad i å bruke propan, og ville ikke brukt noe annet, sier han. - Jeg bruker kanskje en flaske i året, og med et par ekstra sikkerhet tiltak, føler jeg meg helt trygg om bord. Selv om gassdetektor ikke er påbudt, synes jeg man absolutt burde hatt en av disse i båter av en viss størrelse, avslutter Eiddal.
Bedre sikkerhet med enkle grep
Faglærer i gassteknikk på Teknologisk institutt, Norsk Gassenter, Johan B. Langfeldt, har selv opplevd at nordmenn av og til slurver med utstyret. – Jeg husker spesielt én episode hvor jeg hjalp en gammel venn med å skifte propanutstyret på hytta. Da jeg kikket på slangen – som var både sprukken og porøs, spurte jeg når han hadde skiftet slange sist. Svaret var at det hadde han ikke gjort siden hytta var ny – og det var 17 år siden, sier Langfeldt. Selv foretrekker han noe annet enn de tradisjonelle oransje gummislangene. – Ved å skifte ut gummislangen med et fleksibelt metallisk rør med skrukoblinger i endene, har man ved et enkelt grep oppgradert propananlegget sitt og gjort det tryggere sier han. Samtidig bør man også investere i en ny regulator samtidig med slangen, kostnaden er minimal når man tenker på de verdier den beskytter.
”Klirring” er bra
Det er ikke bare koblinger og slanger som bør sjekkes. I følge Langfeldt, bør man helst kjøpe eller benytte regulatorer som er merket slik at en lett kan se hvilket trykk regulatoren leverer. - Se gjerne at det er angitt kapasitet som regulatoren har. Det vil også stå på merkelappen på regulatoren, påpeker Langfeldt.
- Enkelte regulatorer ”klirrer” litt når man rister på dem, det er slik det skal være. Det er på disse lagt inn en liten kule som har en viktig funksjon. Om slangen rives, eller revner, så vil denne kulen fungere som en overstrømsventil d.v.s den vil tette utløpet slik at ikke gass strømmer uhindret ut, avslutter Langfeldt.
Salgssjef i AGA, Morten Roness. er enig: - Selv om propan er trygt å bruke, må man alltid sørge for at utstyret holder god standard. Uansett hvor du bruker propan, er det viktig å følge propanvettreglene, påpeker Roness.
Husk propanvettreglene:
1. Les og følg bruksanvisningen på propanutstyret.
Før du monterer og tar i bruk propananlegget, bør du forsikre deg om at alle anvisninger følges. Spør forhandleren hvis du er i tvil om noe. Ikke forsøk å reparere eventuelle skader på apparat, regulator eller flaske selv.
2. Sjekk for lekkasjer, spesielt slanger og koblinger.
Propanslangen skal være EN- eller SIS-merket. Internasjonalt godkjente propanslanger har oransje farge. Før hver sesong tar man en lekkasjetest på slangen og koblingene. Dette kan du gjøre med sterkt såpevann, eller bruke egne propanlekkasjesprayer som er å få kjøpt i faghandelen. Bøy/knekk slangen mellom tommel og pekefinger. Dersom det har kommet sprekker i slangen skal den skiftes. AGA anbefaler at det gjøres hvert 3. år.
3. Bruk kun CE-merket propanutstyr.
4. Ikke utsett flasken for kraftig varme.
Alle propanflaskene til AGA har en sikkerhetsventil. Denne slipper ut overtrykk som måtte oppstå ved unormal varmepåvirkning slik at beholderen ikke eksploderer. Stiger trykket inne i flasken til ca 25 bar vil ventilen åpne og slippe ut propangass inntil trykket/temperaturen synker igjen. Dette tilsvarer en temperatur på ca 65 grader.
5. Propanflasken skal alltid stå.
Sikkerhetsventilen er designet for å slippe ut propan i gassfase hvis trykket blir for høyt. Dersom flasken ligger vil det komme flytende propan ut av sikkerhetsventilen, og denne vil da ikke avlaste trykket slik det er tenkt. Flasken kan da eksplodere.
6. Ha alltid grillen eller gasskomfyren under oppsyn.
Som med all annen bruk av varme skal man ved bruk være oppmerksom. Dette for å unngå uønskede hendelser. Tar det fyr i utstyret skal du forsøke å stenge gasstilførselen eller ta av koblingen til flasken om mulig.
7. Etter bruk, koble regulatoren fra flasken.
Om utstyret ikke skal brukes innen rimelig tid anbefaler AGA at regulatoren kobles fra og flasken oppbevares på et sikkert sted med god ventilasjon.
8. Ha alltid nok gass, eventuelt en reserveflaske.
Det er kjedelig å gå tom for gass når man er midt på sjøen eller på hytta. Sørg derfor for å alltid ha en liten reserveflaske sånn for sikkerhets skyld.
9. Du kan oppbevare inntil 22 kilo propan inne, og samme mengde i uthus, garasje eller liknende.
Fakta om propan:
Propan har et kokepunkt på – 42°C og er tyngre enn luft.
Eksplosjonsområde i luft er 2,1-9,5 vol %.
Energiinnhold 12,8 kWh per kilo.
Forholdsregler ved gasslukt eller registrert lekkasje:
- Steng gasstilførselen (ved gassflasken)
- Ta av regulatoren
- Stopp bruk av alle tennkilder (sigaretter, åpen ild, elektrisk verktøy etc.)
- Luft grundig ved å åpne vinduer og dører
- Vurder evakuering av område (varmepåvirket flaske, avstand 300 meter)
*
Foreløpige innrapporterte tall fra brannvesenet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
For ytterligere informasjon, kontakt:
Arne Eiddal
Kongelig Norsk Båtforbund
Telefon: 480 28 428
E-Mail: aeiddal@online.no
Morten Roness
Salgssjef Propan, AGA
Tlf: 22 02 76 54
E-Mail: morten.roness@no.aga.com
Johan B. Langfeldt
Teknologisk institutt, Norsk Gassenter
Tlf: 93 45 08 09
Johan.B.Langfeldt@teknologisk.no
Knut Narvestad
Zpiker PR
Telefon: 992 39 711
E-mail: knut@zpiker.no
*Kilde: Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap (DSB)