Plasmasveising

Plasmasveising
Produksjonsindustrien bruker en rekke typer plasmasveising, og forskjellene består i ulik form på munnstykket og ulik buetype.

Plasmasveising er en vanlig metode som ofte brukes ved sveising av metall. Teknikken kan minne om TIG-sveising: den elektriske buen brenner mellom en Wolframelektrode og arbeidsstykket. Den viktigste forskjellen er at buen ved plasmasveising pressen gjennom et vannavkjølt munnstykke hvor det møter motstand. Buer er derfor svært konsentrert, og dette gir en rekke fordeler.

Den største fordelen med plasmasveising er synlig ved sveising av tykkere plater (to til åtte mm), hvor det er mulig å bruke ”kikkehullsteknikk”. Kikkehullsteknikken omfatter en kraftig plasmabue som smelter et hull i platen. Når brenneren flyttes fremover, smeltes også materialet foran hullet. Materialet presses mot baksiden av hullet ved hjelp av buepresset hvor det beveges sammen som følge av spenningen i overflaten. En homogen sveisesøm oppstår, og fullpenetrert sveising oppnås.

Plasmasveisegasser har tre formål
Plasmagasser skaper plasmaet mellom elektroden og arbeidsstykket. Ved sveising av rustfritt stål, brukes argon og hydrogen som plasmagass. Ved sveising av metaller som ikke inneholder jern, brukes blandinger av argon og helium. I tillegg er en spesiell inertgass påkrevet for å beskytte smeltestedet og området som påvirkes av varmen. Inertgassen kommer ut fra et ytre munnstykke, slik at den ligger rundt plasmabuen og hindrer at luft kommer i berøring med arbeidsstedet.

Avhengig av hvilken gass som brukes, kan inertgassen også påvirke buens energi. Vanligvis er sveisgass og plasmagass det samme. En rotbeskyttelsesgass beskytter smeltestedet og det området som berøres av varme i sveiseroten. En kontaktsko eller skinne brukes av og til for å beskytte oppvarmede områder lenger vekk fra sveisestedet.

Buens ultrafiolette stråle, gassene som oppstår under sveisingen samt annen damp og røyk som oppstår under sveising, gjør at det er nødvendig med spesielt sikkerhetsutstyr.